Platetest/Setningsprøve er en test som blir utført på underlaget for vei, industribygg m.m. Det testes ved å belaste grunnen på 300/600mm plate som blir jekket på trykk med motvekt. Som regel en valse eller dumper. Men i vårt tilfelle bruker vi lastebil. Platebelastning brukes for kontroll av komprimering på utlagte materialer med maksimal kornstørrelse mindre enn ca. 150 mm. Platebelastning brukes for å måle bæreevne og stabilitet. Eksempel på hvordan manuelt platetest utstyr er:

Etter Statens Vegvesens regelverk skal alle veier bygget for staten ha utført og godkjent setningsprøve/platetest. Det er også anbefalt ved større byggeprosjekt og parkeringsplasser. Eksempler som parkeringshus, næringsbygg, vindmølleparker, gangfelt, hovudvei m.m.

Komprimering er viktig for å sikre tilstrekkelig bæreevne for vegbyggingsmaterialene. Under dimensjoneringen av vegen regner man med at materialene i vegoverbygningen skal ha en viss lastfordelende evne. Materialene som legges ut må komprimeres for å oppnå denne. Dersom ikke dette arbeidet gjøres på riktig måte vil man ikke oppnå forutsetningene som er satt i dimensjoneringen, og det kan føre til at vegkonstruksjonen ikke tåler så store laster som det er stilt krav til og at belastningen på undergrunnen blir for stor. Når et steinmateriale komprimeres pakkes steinene tettere sammen, og materialet blir sterkere. Det blir mindre luftrom mellom steinene, og kontaktflatene mellom steinene blir større. Den økte kontaktflaten gjør at friksjonskreftene mellom steinene øker, og de henger bedre sammen. Dette merker vi på overflaten for eksempel gjennom at det skal mer til før det dannes hjulspor. Dersom man ikke komprimerer steinmaterialene som legges ut tilstrekkelig vil man få raskere skadeutvikling i form av deformasjoner og spor når trafikken begynner å kjøre på vegen. Dette kan skyldes både etterkomprimering av de granulære lagene og overbelastning av undergrunnen fordi vegoverbygningen ikke har fått bæreevne som forutsatt. For dårlig komprimeringsarbeid vil dermed bidra til at vegen brytes fortere ned, og man får økte kostnader med vedlikehold av vegen. Tiltak som reasfaltering må gjøres oftere, og den totale levetiden til vegkonstruksjonen kan bli kortere. -Hentet fra Vegvesenet sin håndbok for komprimering

Dette avhenger av kravene fra byggherre.

Når topplaget er lagt før asfaltering. I den kristiske sluttfasen.